Jaccoud ‘ S arthropathy (JA) er en tilstand karakterisert klinisk av ‘reversible’ felles deformiteter som svanehals, tommel subluxation, ulnar avvik, ’boutonniere’ og hallux valgus, sammen med et fravær av artikulære erosjoner på en vanlig radiografi. JA ble opprinnelig beskrevet hos pasienter MED revmatisk feber (RF), men da denne lidelsen har blitt sjelden, er den viktigste kliniske enheten forbundet MED JA for tiden systemisk lupus erythematosus (SLE). JA har også blitt beskrevet i andre bindevevssykdommer, infeksjoner og neoplasi. Generelt er forekomsten i ENTEN SLE ELLER RF rundt 5%. Etiopathogene mekanismer AV JA er ikke kjent, men noen forfattere har foreslått en tilknytning til hypermobilitetssyndrom. Flere studier har forsøkt å identifisere en sammenheng av forskjellige antistoffer MED JA hos SLE-pasienter, men deres funn tillater ikke å trekke noen konkrete konklusjoner. Nyere imaging teknikker som magnetisk resonans og høy ytelse ultralyd har avslørt tilstedeværelsen av små erosjoner i leddene av noen få pasienter MED JA. For TIDEN er terapien for ja konservativ og basert på bruk av ikke-hormonelle antiinflammatoriske stoffer, lave doser kortikosteroider, metotrexat og antimalarialer. Operasjonens rolle gjennom enten omstilling av bløtvev rundt leddet-eller mer aggressive prosedyrer som arthrodesis, silastisk implantat og artroplastikk – må bevises.
