Bygge bro Mellom Urfolk og vitenskapsbasert kunnskap i kyst-og marin forskning | overvåking og forvaltning I Canada / Miljøbevis

Antall og typer artikler
Systematisk kart
Geografisk fordeling av inkluderte casestudier
Case study formål og omfang av inkluderte studier
Metoder, modeller og tilnærminger
Indigenous knowledge systems and demographics of knowledge holders
Evidence gaps and insights
Begrensninger av metodene som brukes
Begrensninger av bevisgrunnlaget

Antall og typer artikler

et søk på fire bibliografiske databaser, google Og Google Scholar (Se tilleggsfil 2 Litteratursøk) returnerte 12 583 individuelle poster, noe som resulterte i 9523 poster etter duplikater ble fjernet. Av disse ble 272 artikler ansett som relevante på tittel og abstrakt. Alle unntatt to av artiklene ble hentet gjennom åpen tilgang, Carleton University institutional abonnementer, eller gjennom interlibrary lån for fulltekst screening. Dette gjorde at 270 artikler ble vist i fulltekst, hvorav 211 ble vurdert utenfor omfanget av dette systematiske kartet. De fleste artiklene ble ekskludert på dokumenttype (dvs. ikke en empirisk studie) og innholdsfokus (dvs. inkluderte ikke både vitenskapelig forskning og Urfolksvitenskap). Alle ekskluderte artikler sammen med deres grunner for utelukkelse finnes I Tilleggsfil 6 (Ekskludert VED FT). Totalt ble 59 artikler inkludert i det systematiske kartet Fra de bibliografiske databasene Google Og Google Scholar.

i alt fire tilleggsartikler ble inkludert fra spesialist-og supplerende kilder(f. eks. referanselister over relevante oversikter, organisatoriske nettsteder, bidratt med grå litteratur). Kilden til disse er skissert som følger. Søk i referanselistene over relevante oversikter resulterte i inkludering av en ekstra artikkel som ikke tidligere ble tatt opp i våre søk. Søke organisatoriske nettsteder også resultert i inkludering av en ekstra artikkel. All grå litteratur sendt inn som svar på en åpen utlysning for bidrag (dvs. via sosiale medier og listservs), og fra direkte kontakt med Aboriginal Aquatic Resource and Ocean Management (AAROM) program mottakergrupper/organisasjoner og co-management boards ble screenet, og resulterte i inkludering av ytterligere to artikler. Mens 63 artikler ble opprinnelig inkludert, ble en artikkel identifisert som supplementalFootnote 1 under screeningsprosessen. Følgelig ble 71 casestudier fra 62 artikler inkludert i denne systematiske kartdatabasen og narrativ syntese (Fig. 1).

de 62 artiklene og 71 casestudiene ble funnet å variere på tvers av flere forskjellige beregninger. Samlet sett ble svært få artikler publisert før 2000 (Fig. 2). Mens det totale antallet artikler publisert mellom 2000 og 2005 var relativt lavt, var det mer konsistens fra år til år. Det var en liten, men bemerkelsesverdig, økning i det årlige volumet av artikler publisert fra og Med 2006 (Fig. 2). Men bortsett fra 2016 som synes å være en anomali, forblir det årlige volumet av publiserte artikler relativt konsistent fra 2006-2018 (Fig. 2). Flertallet av publikasjoner kom fra kommersielt publisert litteratur (46/62) mens færrest ble funnet i grå litteratur (4/62; Fig. 3a). Artikler fra kommersielt publisert litteratur ble funnet over tjuefem forskjellige tidsskrifter hvorav nitten hadde en enkelt artikkel. Tidsskrifter med mer enn en publikasjon inkluderte: Arktisk (n = 9), Bevaringsbiologi (n = 2), Økologi og Samfunn (n = 6), Humanøkologi (n = 2), Marin Politikk (n = 3) og Polarregistre (n = 2). Flertallet av førsteforfattere var fra akademiske institusjoner (41); statlige organisasjoner var den nest mest representerte gruppen med 14 (Fig. 4). Omtrent 21% (n = 13) av publikasjonene som er inkludert i det systematiske kartet hadde Urfolksforfattere eller forfattere som representerer Urfolkssamfunn, organisasjoner og/eller regjeringer (Fig. 5).

Systematisk kart

kjerneproduksjonen fra denne forskningen var et systematisk kart. Dette systematiske kartet har to hovedkomponenter: (1) en systematisk kartdatabase (tilleggsfil 7) som inneholder metadata og koding for alle inkluderte studier; og (2) den geografiske fordelingen og plasseringen av hver kasusstudie (Figs. 6, 7, 8, 9, 10). Tallene funnet pa Fiken. 7, 8, 9, 10 gjenspeiler case study ID funnet i den systematiske kartdatabasen (Tilleggsfil 7).

Geografisk fordeling av inkluderte casestudier

de 71 casestudiene som ble inkludert i det systematiske kartet spenner Over Canadas tre kyster (Fig. 6, 7, 8, 9, 10). Studier over kyst-og marine regioner I Inuit Nunangat utgjorde flertallet av studiene (Figs. 6, 8, 9, 11, 12). På sub-nasjonalt nivå (f. eks provinsen, territorium, land krav avtale), litt over en tredjedel av case-studier ble funnet I Nunavut (~ 39%; Fig. 12). British Columbia (~31%) og Inuvialuit Settlement Region (~23%) var også bemerkelsesverdig med hensyn til antall case-studier (Fig. 12).

Case study formål og omfang av inkluderte studier

en undersøkelse av forskningsspørsmålene og/eller målene for de 71 casestudiene viste at en rekke av dem var opptatt av grunnleggende forskning (dvs. utvide generell kunnskap) (~30%). De resterende ~ 70% var likt fordelt mellom anvendt forskning (f. eks., for ledelse eller utviklingsformål) og casestudier som inkluderte både grunnleggende og anvendte mål (Fig. 13). Som et eksempel på anvendte mål, hadde som mål å «sammenligne begrepet bevaring innen Atlantisk lakseforvaltning fra et ikke-Aboriginalt statsperspektiv med Et Mi’ kmaq-perspektiv, og gi anbefalinger om hvordan man videreutvikler styringsinitiativer knyttet til Atlantisk laks basert på disse perspektivene.»I kontrast, gi et eksempel på en studie med grunnleggende mål som Økosystemoversikt og Vurderingsrapport var» ment å gi en generell oversikt over de viktigste økologiske komponentene I Bras D ‘ Or-Innsjøens vannskille som omfatter land, ferskvann og marine funksjoner.»Selv med eksemplene ovenfor der enten anvendte eller grunnleggende mål ble oppgitt, anerkjenner vi at slike mål sitter på et kontinuum i stedet for som diskrete enheter (sensu), og at flertallet av studiene som er gjennomgått, har brukt applikasjoner selv når målene ble presentert i en grunnleggende natur. I tillegg til denne ideen om kontinuumet inkluderte over en tredjedel av studiene både grunnleggende og anvendte mål. For eksempel hadde tre spesifikke mål » å (i) bruke intervjuer for å estimere relative endringer i yelloweye rockfish størrelse og overflod siden 1950-tallet, (ii) identifisere faktorer som oppfattes å ha forårsaket disse endringene (f.eks. kommersielt fiske, miljøskift, etc.), og (iii) sammenligne MODERNE TEK og LEK observasjoner med nyere vitenskapelige undersøkelser av yelloweye rockfishes Av Central Coast First Nations og Fisheries and Oceans Canada (DFO).»

Case-studier inkludert i det systematiske kartet falt i en av to hovedkategorier om empirisk fokus for forskningen. Studier fokusert på miljø / økologisk forskning og overvåking (dvs., de som rapporterte om direkte eller indirekte observasjon eller erfaring fra vitenskap og Urfolkskunnskap) utgjorde litt over halvparten (~51%) mens studier fokuserte på prosesser og praksis for å bygge bro mellom kunnskapssystemer i sammenheng med beslutningstaking (f.eks. 14). Med hensyn til den økologiske omfanget av forskning, et overveldende flertall av case-studier fokusert på omfanget av arten (49) med færre fokusert på økologiske samfunn (3) eller økosystemer(19; Fig. 15). På tvers av studiene var det 24 forskjellige kyst-eller marine arter, inkludert fisk (n = 16), marine pattedyr (n = 10) og kystfugler (n = 2). En strukturert matriseanalyse fremhevet At Nunavut har størst taksonomisk dekning som casestudier utført til dags dato dekker 13 forskjellige slekter(Fig. 16). I tillegg hadde Nunavut fire spesielle kunnskapsklynger, inkludert casestudier om Monodon spp (narwhal, n = 6), Ursus spp. (bjørn; n = 4), Somateria spp. (ender, n = 3), Og Balaena spp. (hval, n = 3). Andre kunnskapsklynger ble identifisert I Inuvialuit Oppgjør Regionen om Delphinapterus spp. (beluga, n = 5) og I British Columbia om Oncorhynchus spp. (laks , n = 7) Og Clupea spp. (sild, n = 5; Fig. 15). De aller fleste studier på økosystemnivå fokuserte på kystsystemer, Med Nunavut og British Columbia som spesielle skiller seg ut (Fig. 17).

Metoder, modeller og tilnærminger

hovedkraften og motivasjonen for dette systematiske kartet var å identifisere metoder, modeller og tilnærminger som har blitt brukt i studier som søker å bygge bro Mellom Urfolk og vitenskapsbasert kunnskap. Her avgrenset vi spesielt konteksten til kyst-marin forskning, overvåking og forvaltning Over Canadas tre kyster. Spesielt fokuserte vi vår undersøkelse på to nivåer med hensyn til de inkluderte studiene: (i) metodikk (dvs.forskningsdesign; f. eks. case study, blandede metoder, etnografi); og (ii) metoder. For sistnevnte var fokuset på metoder som ble brukt til å skaffe / representere Urfolkskunnskap og de som ble brukt til å samle vitenskapelige data.

når det gjelder metodikk, finner vi at det var fem forskjellige forskningsdesign som ble brukt: (i) casestudie; (ii) samfunnsbasert deltakende forskning; (iii) blandede metoder; (iv) etnografi; og (v) simuleringsmodellering (Fig. 18). Den dominerende metodikken som ble brukt var case study design, som står for over halvparten av studiene (Fig. 18). Figur 18 plasserer forskningsmetodikken i forhold til forskningens økologiske skala, forskningsfokus og kyst-eller marin region. Noen få viktige mønstre dukker opp. På tvers av de tre kyst-og havområdene er fokuset på forvaltning og beslutningstaking versus forskning og overvåking ganske jevnt fordelt (Fig. 18). Om fokuset var på ledelse og beslutningstaking eller forskning og overvåking, var den overordnede økologiske skalaen på artsnivå, og utgjorde over to tredjedeler av studiene som ble inkludert (Fig. 18). En undersøkelse av forholdet mellom den økologiske skalaen av forskning og forskningsmetodikk trekker oppmerksomheten til de metodene som brukes på tvers av alle tre økologiske skalaer (case study, blandede metoder) versus to økologiske skalaer (community-basert deltakende forskning), og de som bare har vært ansatt for en enkelt økologisk skala (etnografi, simuleringsmodellering).

En nærmere titt på de spesifikke metodene som brukes i økologisk forskning og overvåking viste noen viktige innsikt. Den første er at det er en rekke metoder som har vært ansatt når Det gjelder Urfolkskunnskap, og en like mangfoldig verktøykasse med metoder når det gjelder innsamling av vitenskapelige data(Fig. 19). I tillegg er det en delmengde av metoder som finnes på begge sider, inkludert intervjuer, dokumentgjennomgang, undersøkelser og kartlegging (Fig. 19).

Indigenous knowledge systems and demographics of knowledge holders

for å få en bedre forståelse av representasjonen Av Urfolk kunnskapssystemer og kunnskapsinnehavere, detaljer om Urfolk deltakelse ble undersøkt for hver case study (Tilleggsfil 5, spørsmål 35-42). Flertallet av case-studier (47/71)rapporterte ikke detaljer om alder av kunnskapsinnehavere som deltok i forskningen (Fig. 20). For de studiene som ga detaljer om alder av kunnskapsinnehavere, inkluderte de i stor grad middelaldrende (22) og eldre (22) deltakere, mens bare fem spesifikt inkluderte kunnskap fra ungdom (Fig. 16). Med hensyn til elders deltakelse og/eller bidrag rapporterte færre enn halvparten ikke spesifikke detaljer (29/71), mens 55% involverte eldste og tre eksplisitt ikke (Fig. 21).Fotnote 2 de fleste kasusstudiene (50/71)rapporterte ikke detaljer om kjønn på kunnskapsinnehavere (Fig. 22). Av de som rapporterte kjønn av kunnskapsinnehavere som deltok i forskningen, involverte 16 menn og 15 kvinnelige kunnskapsinnehavere (Fig. 22). Over halvparten av case-studier involvert Urfolk kunnskapssystemer Av Inuittene (41/71), mens en annen betydelig andel involvert Urfolk kunnskapssystemer Av First Nations (28/71), reflekterer 21 unike nasjoner. Det var tre casestudier som ikke rapporterte om Det Involverte urfolkssystemet Var First Nation, M@tis eller Inuit, og ingen av studiene nevnte spesifikt involvering Av mé kunnskapsinnehavere (Fig. 23).

Evidence gaps and insights

dette systematiske kartet og tilhørende syntese dokumenterer omfanget, rekkevidden og naturen til den publiserte litteraturen som søker å bygge bro Mellom Urfolk og vitenskapsbasert kunnskap innen kyst-og marin forskning og forvaltning I Canada. Som et resultat av denne øvelsen ble det identifisert en rekke bevisgap og innsikt om dagens forskningsinnsats (inkludert forstyrrelser). To spesielle hull identifisert inkluderer mangel på relevante publiserte studier funnet langs Atlanterhavskysten (spesielt i forhold til det betydelige antallet funnet langs Den Arktiske kysten) og det totale fraværet av studier som inkluderte tradisjonell Kunnskap (Se Fig. 7, 19). For Sistnevnte kan dette skyldes det geografiske fokuset På Canadas tre kyster, regioner som i stor grad gjenspeiler De tradisjonelle territoriene Til First Nations og Inuit . Fremtidig innsats for å legge til dette arbeidet ved å inkludere akvatiske systemer i innlandet og terrestriske miljøer, vil trolig gi forskjellige resultater. Innsikt i dagens forskningsinnsats inkluderer mangel På Urfolksforfatterskap og representasjon (Fig. 5), og manglende rapportering om kjønn av kunnskapsinnehavere (Fig. 18), som også finnes i deres systematiske gjennomgang av demografi knyttet til lokal og tradisjonell kunnskapsforskning i det sirkumpolare Arktis.

dette systematiske kartet dokumenterer også mangfoldet av metoder og tilnærminger som har vært brukt i studier som søker å bygge Bro Mellom Urfolk og vitenskapsbasert kunnskap (Figs. 18 og 19). Til tross for mangfoldet av metoder ansatt, dette arbeidet trekker oppmerksomhet til betydelig ujevn fordeling på tvers av metoder (Fig. 18). Følgelig, når det kommer tid til å dykke inn i spørsmålet om hvordan, er det en mengde eksempler for noen metoder (f. eks., etnografi, simulering) det er svært få publiserte eksempler som kan trekkes på (Fig. 18). Kartlegging og skille mellom metoder knyttet Til Urfolks kunnskap og de som er ansatt for vitenskap datainnsamling trakk oppmerksomhet til noen begrensninger i en slik tilnærming (Fig. 19). For det første er det eksempler hvor en bestemt vitenskapelig metode (f.eks. vevsprøving, numeriske teller) kreves og/eller stole På Urfolkskunnskapsholdere (f. eks. aktive eller pensjonerte jegere), men kanskje ikke har blitt artikulert eller presentert som sådan i studien. Videre varierte koblingen av metoder på tvers av tilfellene og avsløres ikke ved denne oppløsningen. For eksempel, i noen tilfeller var det en entall metode ansatt med hensyn Til Urfolk kunnskap og en entall metode ansatt med hensyn til innsamling av vitenskap data. I andre tilfeller var det flere metoder ansatt på begge sider. En kritisk gjennomgang av metoder med sikte på å utforske mer spesifikke sammenkoblinger av metoder innenfor bestemte emner er nødvendig for å bedre gi veiledning om mulige studiedesign for fremtidig arbeid.

en grundig undersøkelse av praksis, prosesser og utfall knyttet til brobygging av kunnskapssystemer vil være fruktbare områder for videre undersøkelse. Dette kan for eksempel inkludere fokus på omfanget av kunnskapssamproduksjon og en vurdering Av Urfolks deltakelse på tvers av ulike stadier av forskningsprosessen (f.eks. spørsmålsutvikling, forskningsdesign, analyse, tolkning) (sensu). Slike analyser kan kreve ytterligere informasjon og datainnsamling. For eksempel, erkjenner begrensningene av tilgjengelig informasjon i publiserte studier, spesielt med hensyn til prosess, bygget på en systematisk realistisk gjennomgang ved å gjennomføre semi-strukturerte kvalitative intervjuer med de første forfatterne og fellesskapsdeltakere av eksempelsaker identifisert via gjennomgangen.

Begrensninger av metodene som brukes

søkestrategien utviklet og brukt til å gjennomføre dette systematiske kartet ble designet for å være omfattende, men ikke uttømmende på grunn av ressursbegrensninger. Vi har derfor identifisert noen potensielle begrensninger og skjevheter i de systematiske kartresultatene. Den første begrensningen er at søket var begrenset til engelskspråklige vilkår og resultater. I Den Kanadiske konteksten påvirker dette inkluderingen av studier publisert på fransk(f. eks. En annen begrensning gjelder citation screening. Mens vi søkte i referanselistene til 22 relevante oversikter som ble flagget gjennom hele screeningsprosessen, gjennomførte vi ikke noen fremadrettet siteringsscreening for empiriske studier. En tredje begrensning i søkestrategien er knyttet til semantiske utfordringer knyttet til tverrfaglige felt. Som nevnt, sammenlignet med felt som medisin med en standard ontologi, tverrfaglige felt har ofte høy semantisk mangfold og rask stråling av vilkår over ganske korte tidsperioder(se). Mens det tverrfaglige teamet piloterte og testet søkestrategien for å være inkluderende, bemerker vi at noe litteratur kunne vært savnet på grunn av at spesifikke vilkår ikke ble inkludert.

Begrensninger av bevisgrunnlaget

vi fremhever også begrensningene i det systematiske kartet og tilhørende bevisgrunnlag knyttet til plausibiliteten til selv å kunne fange dem i den publiserte litteraturen. Med andre ord er det sannsynligvis mye mer arbeid i praksis der Urfolk og vitenskapsbasert kunnskap har blitt samlet sammen i kyst-og marine sammenheng over Canadas tre kyster. For det første er det sannsynligvis flere eksempler i den grå litteraturen som vi ikke kunne finne og avdekke. For eksempel kan Det godt være mer Som Har blitt gjort Av Urfolkssamfunn, Frivillige Organisasjoner eller konsulenter som ikke er utbredt eller lett tilgjengelig. For det andre, uansett hvilken søkestrategi som er ansatt, vil den ikke være i stand til å fange opp langsiktige studier som inkluderer Urfolkskunnskap i praksis (for eksempel å identifisere arter som øker eller avtar), men blir aldri anerkjent eller diskutert i den endelige publiserte studien når den er utarbeidet av forskere. For det tredje, manglende evne til å fange opp prosjekter og case-studier der ulike måter å vite ble samlet sammen, men aldri rapportert som sådan på grunn av rammen av publisering og / eller tilnærminger tatt til publisering. For eksempel, når det gjelder tid til å publisere forskningsresultatene, blir de analysert tilbake i sine respektive domener(dvs. naturvitenskap / økologi studie og en egen ‘Urfolksstudie’). For det fjerde kan tidsforsinkelsen med å publisere noe av dette materialet som langt overstiger årlige finansieringssykluser, øke risikoen for at informasjonen ikke kommer inn i litteraturen.

Bygge Bro Mellom Urfolk og vitenskapsbasert kunnskap i kyst-og marin forskning, overvåking Og forvaltning I Canada