målet med denne studien var å utvikle og evaluere den interne forutsigbarheten for nivå C og EN in vitro-in vivo korrelasjonsmodeller (IVIVC) for prototyper av doseringsformer med modifisert frisetting (MR) av metformin. In vitro oppløsningsdata for metformin ble samlet inn i 22 timer ved BRUK AV EN USP II (padle) – metode. Plasmakonsentrasjonsdata in vivo ble innhentet fra 8 friske frivillige etter administrering av doseringsformer med UMIDDELBAR frisetting (IR) og mr. Lineære nivå C IVIVC-modeller ble utviklet ved bruk av oppløsningsdata ved 2,0 og 4,0 h og in vitro gjennomsnittlig oppløsningstid (mdt). Et dekonvolusjonsbasert Nivå a-modell ble forsøkt gjennom en korrelasjon på prosent in vivo-inngang oppnådd gjennom dekonvolusjon og prosent in vitro-oppløsning oppnådd eksperimentelt. Videre ble grunnleggende OG utvidet konvolusjonsnivå A IVIVC-modeller forsøkt for metformin. Intern forutsigbarhet FOR IVIVC-modellene ble vurdert ved å sammenligne observerte og forventede verdier For c (max) og AUC(INF). Resultatene tyder på at svært prediktive nivå C-modeller med prediksjonsfeil (%PE) på < 5% kunne utvikles. Gjennomsnittlig prosent in vivo input for metformin var ufullstendig fra alle formuleringer og oversteg ikke 35% av dosen. De dekonvolusjonsbaserte nivå a-modellene for ALLE MR-formuleringer var krøllete. EN UNIK IVIVC-modell som gjelder for ALLE MR-formuleringer kunne imidlertid ikke utvikles ved hjelp av dekonvolusjonstilnærmingen. Den grunnleggende konvolusjonsnivå a-modellen, som brukte in vitro oppløsning som in vivo-inngang, hadde % PE-verdier så høye som 103%. Ved hjelp av en utvidet convolution-tilnærming, som modellerte absorpsjonen av metformin ved Hjelp av En Hill-funksjon, ble det utviklet en NIVÅ A IVIVC-modell med %PE så lav som 11%. Til slutt indikerer det nåværende arbeidet at Nivå C og IVIVC-modeller med god intern forutsigbarhet kan utvikles for et permeabilitets-og absorpsjonsvindubegrenset legemiddel som metformin.
