Abstract
Selv om det er mange debatter i disability studies og disability services-feltene, vil de fleste være enige med forslaget om at funksjonshemmede mennesker1 opplever ulike grader av underordnet og redusert liv gjennom økonomisk, sosial, juridisk, religiøs og kulturell diskriminering. Disse problemene ble nylig formelt anerkjent Av Fn i form AV FNS Konvensjon om Rettighetene Til Mennesker Med Nedsatt Funksjonsevne, som binder medlemsland som blir signatarer. I lys av denne anerkjennelsen er det viktig å pause og tenke på arten av skade som funksjonshemmede opplever og selve begrepet skade. For eksempel, er det nedskrivning i seg selv som forårsaker skade? I så fall bør vi fokusere på å redusere eller faktisk eliminere verdifallet, som er et felles perspektiv. Et slikt syn tolker funksjonshemming som skadelig i seg selv. I kontrast er det en oppfatning blant noen funksjonshemmede at mens svekkelser til tider forårsaker ulempe, tretthet og til og med smerte, er den primære kilden til skade ekstern for personen, som ligger i troens rike.
