KEYNOTE-158 Rettssaken: Pembrolizumab Produserer Varige Responser i Utvalgte Ikke-Kolorektale Svulster

Av Matthew Stenger
February 10, 2020

Annonse

Få Tillatelse

Aurelien Marabelle, MD

Aurelien Marabelle, MD

som rapportert I Journal Of Clinical Oncology Av Aurelien Marabelle, MD, PhD, Av Gustave Roussy, Institut National De La Sant@dicale, Villejuif, Og kolleger, fase II KEYNOTE-158 studien har vist robust aktivitet av pembrolizumab i Pasienter Med noncolorectal høy mikrosatellitt ustabilitet (MSI-H)/mismatch reparasjon–mangelfull (dMMR) solide svulster.1 Forskjeller i objektive responsrater etter krefttype ble observert.

Funn i studien støttet Den akselererte godkjenningen Av Pembrolizumab I Mai 2017 for behandling av pasienter med inoperabel ELLER metastatisk msi-H eller dMMR solide tumorer som utvikler seg etter tidligere behandling og som ikke har tilfredsstillende alternative behandlingsalternativer eller MED msi-H eller dMMR kolorektal kreft som utvikler seg etter behandling med fluoropyrimidin, oksaliplatin og irinotekan.

Studiedetaljer

i studien ble 233 pasienter med tidligere behandlede avanserte ikke-kolorektale svulster registrert mellom februar 2016 Og Mai 2018 fra 55 steder i 18 land. Totalt hadde pasientene 27 svulsttyper, hvorav de vanligste var endometrial, gastrisk, kolangiokarsinom og bukspyttkjertel. Behandlingen besto av pembrolizumab 200 mg en gang hver 3. uke i 2 år (35 sykluser) eller inntil sykdomsprogresjon, uakseptabel toksisitet eller seponering av pasienten. Det primære endepunktet var objektiv respons i Henhold Til Responsevalueringskriterier i Solide Tumorer, versjon 1.1, ved uavhengig sentral radiologisk gjennomgang.

  • en objektiv respons ble observert hos 34,3% av pasientene behandlet med pembrolizumab, inkludert komplett respons hos 9,9%.
  • median progresjonsfri overlevelse var 4,1 måneder, og median total overlevelse var 23,5 måneder.

blant alle pasientene var medianalderen 60 år (37% ≥ 65 år); 59% var kvinner; alle hadde en Eastern Cooperative Oncology Group performance status på 0 (48%) eller 1; 98% hadde sykdomsstadium M1; 2% hadde hjernemetastaser; 24% hadde fått (neo)/adjuvant behandling; og antall tidligere behandlingslinjer for tilbakevendende/metastatisk sykdom var 0 i 3%, 1 i 37%, 2 i 26%, 3 i 18% og minst 4 i 16%.

Svar

ved data cutoff for den nåværende analysen (desember 2018) var median oppfølging 13,4 måneder (variasjonsbredde = 0,4-34,2 måneder). Blant alle pasientene ble det observert en objektiv respons hos 80 pasienter (34,3%), inkludert en komplett respons hos 23 (9,9%). Median tid til respons var 2,1 måneder. Median responsvarighet var ikke nådd på analysetidspunktet (variasjonsbredde = 2,9 til 31,3 + måneder). Median progresjonsfri overlevelse var 4,1 måneder, og median total overlevelse var 23,5 måneder.

Resultater hos pasienter med de vanligste svulstene følger:

Endometriekreft (n = 49): respons hos 20 pasienter = 57,1%, inkludert fullstendig respons hos 8.

  • Median responsvarighet = ikke nådd ( område = 2,9 til 27,0 + måneder)
  • Median progresjonsfri overlevelse = 25,7 måneder; median total overlevelse = ikke nådd (95% konfidensintervall = 27,2 måneder til ikke nådd).

magekreft (n = 24): respons hos 11 pasienter = 45,8%, inkludert fullstendig respons hos 4

  • Median responsvarighet = ikke nådd (område = 6,3 til 28,4+ måneder)
  • median progresjonsfri overlevelse = 11,0 måneder; median total overlevelse = ikke nådd (område = 7,2 måneder til ikke nådd)

Kolangiokarsinom (n = 22): respons hos 9 pasienter = 40.9%, inkludert fullstendig respons i 2

  • Median responsvarighet = ikke nådd (område = 4,1+ til 24,9+ måneder)
  • median progresjonsfri overlevelse = 24,3 måneder; median total overlevelse = ikke nådd (95% KI = 6,5 måneder til ikke nådd)

Kreft I Bukspyttkjertelen (n = 22): respons hos 4 pasienter = 18,2%, inkludert fullstendig respons hos 1

  • Median responsvarighet = 13,4 måneder (område = 8,1 til 16,0+ måneder)
  • Median progresjonsfri overlevelse = 2,0 måneder; median total overlevelse = 4.0 måneder

Tynntarmskreft (n = 19): respons hos 8 pasienter = 42,1%, inkludert fullstendig respons hos 3

  • Median responsvarighet= ikke nådd (område = 4,3+ til 31,3+ måneder)
  • median progresjonsfri overlevelse = 9,2 måneder; median total overlevelse = ikke nådd (95% KI = 10,6 måneder til ikke nådd)

Ovarialkreft (n = 15): respons hos 5 pasienter = 33,3%, inkludert fullstendig respons hos 3

  • Median responsvarighet = ikke nådd (område = 4,2 til 20,7+ måneder)
  • Median progresjonsfri overlevelse = 2.3 måneder; median total overlevelse = ikke nådd (95% KI = 3,8 måneder til ikke nådd)
  • blant 13 pasienter med hjernelesjoner ble det ikke observert respons; median progresjonsfri overlevelse og total overlevelse var henholdsvis 1,1 måneder og 5,6 måneder.

Bivirkninger

Behandlingsrelaterte bivirkninger forekom hos 64,8% av pasientene, og de vanligste var fatigue (14,6%), pruritus (12,9%), diare (12,0%) og asteni (10,7%). Grad ≥ 3 behandlingsrelaterte bivirkninger forekom hos 14,6% av pasientene; de vanligste grad 3 hendelsene var økt gamma-glutamyltransferase (1,7%) og pneumonitt (1,3%), og grad 4 forekom hos tre pasienter(Guillain-Barre syndrom i ett, økt alaninaminotransferase i ett, og redusert nøytrofile og enterokolitt i ett). Behandlingsrelaterte alvorlige bivirkninger forekom hos 7,7% av pasientene. Behandlingsrelaterte bivirkninger førte til seponering av pembrolizumab hos 9,4%.

Immunmedierte bivirkninger eller infusjonsreaksjoner av enhver grad forekom hos 23.2% av pasientene, med de vanligste er hypothyroidisme, hypertyreose, kolitt og pneumonitt. Grad 3 hendelser forekom hos 6,0%; grad 3 hendelser besto av pneumonitt, alvorlige hudreaksjoner, hepatitt, hypertyreose, kolitt, type 1 diabetes, Guillain-Barre syndrom og pankreatitt; grad 4 reaksjoner besto Av Guillain-Barre syndrom og kolitt. Immunmedierte bivirkninger førte til seponering av behandlingen hos 5,2%. Grad 5 pneumoni forekom hos en pasient, ingen andre fatale behandlingsrelaterte bivirkninger ble observert.

etterforskerne konkluderte: «Vår studie demonstrerer den kliniske fordelen av antiprogrammert død-1-behandling med pembrolizumab blant pasienter med tidligere behandlet inoperabel ELLER metastatisk MSI-H / dMMR noncolorectal cancer. Toksisitet var i samsvar med tidligere erfaring med pembrolizumab monoterapi.»

AVSLØRING: studien ble finansiert Av Merck Sharp & Dohme. For fullstendig avsløring av studieforfatterne, besøk jco.ascopubs.org.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.