Khasi

Khasi er Et Austroasiatisk språk og har sine særskilte trekk ved et stort antall konsonantkonjunkt, med prefiks og infiks.

Substantiver og substantivfraserrediger

ordreordenerediger

rekkefølgen av elementer i en Khasi-substantivfrase er (Kasusmarkør) – (Demonstrativ) – (Tall) – (Klassifikator) – (Artikkel) – Substantiv – (Adjektiv) – (Prepositional frase) – (Relativ klausul), som det fremgår av følgende eksempler:

ar	tylli	ki	sim
to	klassifikator	flertall	fugl
‘to fugler’

kato	ka	kynthei	kaba	wan	mynnin
det:fem	fem	jente	fem-relativ	kom	i går
‘jenta som kom i går’

ka	kmie	jong	phi
fem	mor	av	du
‘din mor’

Khasi har et gjennomgripende kjønnssystem. Det er fire kjønn på dette språket:

u maskulin ka feminin i diminutiv ki flertall

Mennesker og husdyr har sitt naturlige kjønn:

ka kmie ‘mor `u kpa’ far `ka syiar’ høne `u syiar’ hane ‘

Rabel (1961) skriver: «strukturen av et substantiv gir ingen indikasjon på kjønn, heller ikke dens betydning, Men Khasi innfødte er av inntrykk av at fine, små skapninger og ting er feminine mens store, stygge skapninger og ting er maskuline….Dette inntrykket er ikke båret ut av fakta. Det finnes utallige eksempler på attraktive og vakre skapninger med maskulin kjønn, så vel som ubehagelige eller stygge skapninger med feminint kjønn»

Selv Om Det er flere moteksempler, Sier Rabel At det er noe semantisk regelmessighet i tildelingen av kjønn for følgende semantiske klasser:

Feminin	Maskulin
tider, årstider
klær	reptiler, insekter, flora, trær
fysiske egenskaper av naturen	himmellegemer
produserte artikler	spiselig råstoff
verktøy for polering	verktøy for hamring, graving
trær av myk fiber	trær av hard fiber

matrilineal aspektet av samfunnet kan også observeres i det generelle kjønn oppdrag, der så, alle sentrale og primære ressurser knyttet til dag-til-dag aktiviteter er tilkjennegitt Som Feminine; Mens Maskuline betyr sekundære, avhengige eller ubetydelig.

Feminin	Maskulin
Sol (Ka Sngi)	Måne (U Bnai)
Tre (Ka Dieng)	Tre (U Dieng)
Honning (Ka Ngap)	Bi (U Ngap)
Hus (Ka Ï)	Kolonne (U Rishot)
Kokt ris (Ka Ja)	Ukokt ris (U Khaw)

Khasi har et klassifiseringssystem, tilsynelatende bare brukt med tall. Mellom tall og substantiv brukes klassifikatoren tylli for ikke-mennesker, og klassifikatoren ngut brukes for mennesker, f. eks.

Ikke	ar	tylli	ki	sim	ha	ruh.
der:er	to	klassifikator	flertall	fugl	i	bur
‘det er to fugler i buret.’

Ikke	lai	ngut	ki	Sordar	ha	shnong.
der:er	tre	klassifikator	flertall	sjef	i	landsby
‘det er tre høvdinger i landsbyen.’

Det er en del uenighet om Hvorvidt Khasi har en klasse adjektiver. Roberts citerer eksempler som følgende:

u	briew	ba-bha
masc	mann	rel-god
‘en god mann’

i nesten alle tilfeller av attributive adjektiver har det tilsynelatende adjektivet prefikset / ba -/, som synes å være en relativiserer. Det er imidlertid noen adjektiver uten/ ba – / prefikset:

u	‘ riew	sní
masc	mann	dårlig
‘en dårlig mann’

når adjektivet er hovedpredikatet, kan det vises uten noen verb ‘være’:

U	ksew	u	lamwir.
masc	hund	masc	rastløs
‘hunden er rastløs.’

i dette miljøet er adjektivet foran en avtalemarkør, som et verb. Dermed kan Det være At Khasi ikke har en egen del av tale for adjektiver, men at De er en subtype av verb.

Preposisjoner og prepositional phrasesEdit

Khasi ser ut til å ha en velutviklet gruppe preposisjoner, blant dem

dårlig ‘med, og’ da ‘med (instrumental)’ na ‘fra’ ha ‘i, på’ jong ‘av’

følgende er eksempler på prepositional setninger:

ka	kmie	jong	phi
fem	mor	av	du
‘din mor’

u	klapse	u	det	na	ka	bneng
masc	regn	masc	hell	fra	fem	himmel
‘Regn strømmet fra himmelen.’

Verb og verbfraserrediger

Avtalerediger

Verb er enige med 3. person i kjønn, men Det er ingen avtale for ikke-3. person (Roberts 1891):

	Entall	Flertall
1. person	nga thoh ‘jeg skriver’	ngi thoh ‘vi skriver’
2nd person	meg thoh ‘han (masc) skriver’ pha thoh ‘hun (fem) skriver’	phi thoh ‘du (pl). skriv’
3. person	u thoh ‘han skriver ‘ ka thoh’hun skriver’	ki thoh ‘de skriver’

de maskuline og feminine markørene / u / og / ka / brukes selv når det er et substantiv setning emne (Roberts 1891:132):

Ka	miaw	ka	pah.
fem	katt	fem	meow
‘katten mjauer.’

Tense markingEdit

Tense vises gjennom et sett med partikler som vises etter avtalemarkørene, men før verbet. Fortid er en partikkel / la / og fremtid er / yn / (kontrahert til ‘n etter en vokal):

Khasi	norsk
U thoh.	han skriver.
U la thoh.	han skrev.
Un thoh	han vil skrive.

Negasjon [Rediger /rediger kilde]

Negasjon vises også gjennom en partikkel,/ ym / (kontrahert til ‘m etter en vokal), som opptrer mellom avtalen og den spente partikkelen. Det er en spesiell fortid negasjon partikkel /shym/ i fortiden som erstatter den vanlige fortiden / la /(Roberts 1891):

Khasi	norsk
um ju thoh.	han skriver ikke.
shym thoh.	han skrev ikke.
Um nym thoh	han vil ikke skrive.
Um dei ban thoh	han burde ikke skrive.

CopulasEdit

kopulaen er et vanlig verb I Khasi, som i den følgende setningen:

U	Blei	u	lang	jingï
masc	Gud	masc	være	kjærlighet
‘Gud er kjærlighet’

Khasi har en morfologisk årsaks / Pn-/ (Rabel 1961). (Dette er stavet pyn I Roberts (1891)):

Basisverb	Glans	Forårsakende verb	Glans
hiar	kom ned	pynhiar	la ned, eksporter
tips	vet	pyntip	gjør kjent
phuh	blomstre	pynphuh	forskjønne
ï	gå	pyn-ï	kjør, sett agoing
jot	revet	pyn-jot	ødelegge
poi	ankomme	pyn-poi	levere

Setencesedit

ordreendit

ordrekkefølge i enkle setninger er subjekt–verb-objekt (SVO):

U	ksew	u	bam	doh.
masc	hund	masc	spise	kjøtt
‘hunden spiser kjøtt.’

IMIDLERTID er VSO-orden også funnet, spesielt etter visse innledende partikler, som hangta ‘da’ (Rabel 1961).

hangta	la	ong	i	khnai	ï	ka	naam
deretter	forbi	si	dimin	mus	akkusativ	fem	Naam
‘da sa den (lille) musen Til Naam … ‘

noen ganger er objektet innledes med en partikkel ya (stavet ia I Roberts 1891). Roberts sier «ia, «til», «for», » mot » innebærer direkte og umiddelbar relasjon. Derfor er det tegn på dativ og av det akkusative tilfellet også»

U	la	á	ia	ka	kitab	ia	nga.
masc	siste	gi	akkusativ	fem	bok	akkusativ	meg
‘Han ga meg boken.’

Det fremgår Av Roberts (1891) At Khasi har differensiell objektmerking, siden bare noen objekter er merket akkusativ. Roberts bemerker at substantiver som er bestemt vanligvis har akkusativ og de som er ubestemt ofte ikke.

Rabel (1961) sier «bruk av ï er valgfritt i tilfelle av ett objekt. I tilfelle av to objekter må en av dem ha ï foregående…. Hvis et av objektene uttrykkes av et pronomen, må det føres av ï.»

Stort sett Markerer Khasi for åtte tilfeller, med nominativ sak gjenværende umerket, for totalt ni tilfeller

Sak	Markør
Nominativ	umerket
Akkusativ / Dativ	ï
Ablativ	na
Lokativ	ha
Allativ	sha
Genitiv	jong
Instrumental	da
Komitativ	dårlig
Vokativ	ko

alle case markører kan vises med eller uten prenominal markører / artikler ‘u, ka, i og ki’, og plassert før prenominal markører.

PassiveEdit

Khasi har en passiv, Men det innebærer å fjerne agenten av setningen uten å sette pasienten i subjektstilling. (En type kalt ‘ikke-ascensional passiv’). Sammenlign følgende aktive passive par (Roberts 1891) hvor pasienten fortsetter å ha akkusativ sak og forblir i objektposisjonen:

Ki	dang	dená	ia	ka	í	da	ki	dieng..
plur	innhold	bygg	akkusativ	fem	hus	med	plur	tre
‘de bygger huset med tre.’

dang	dená	ia	ka	í
innhold	bygg	akkusativ	fem	hus
‘huset blir bygget.’

denne typen passiv brukes, selv når passiv agent er tilstede i en prepositional frase:

La	lah	pyniap	ia	ka	masi	da	U Mí.
siste	perfekt	drepe	akkusativ	fem	ku	av	U Miet
‘kua ble drept Av U Miet.’

Ja-nei-spørsmål ser ut til å skille seg fra uttalelser bare ved intonasjon:

Phi	sett	khoh	Til?
du	bærer	en kurv	Til?
‘Vil du ta en kurv, Til? Phin shim ka khoh, Til?

Wh-spørsmål involverer ikke å flytte wh-elementet:

u	leit	shaei?
masc	gå	hvor
Hvor skal han?’

Underordnede klausuler følger hovedverbet som velger Dem (Roberts 1891:169):

Nga	tips	ba	phi	la	leh	ia	kata.
I	vet	det	du	forbi	gjør	akkusativ	det
‘jeg vet at du har gjort det’

Relative klausuler følger substantivene de endrer og godtar i kjønn:

Ka	samla kynthei	ka-ba	wan	mynhynnin	ka	la	iá.
fem	jente	fem-slektning	kom	i går	fem	fortid	dø
‘jenta som kom i går er død.’