Bakgrunn Og formål: Traumatiske ryggskader er en viktig årsak til sykelighet og dødelighet. Kinetic therapy (KT) senger ble utformet for å minimere hudnedbrytning og øke clearance av lungesekretjoner ved å rotere pasienten fra side til side. Det finnes imidlertid lite som tyder på at færre komplikasjoner oppstår hos pasienter med thoracolumbar ryggradsskader (TLSIs) behandlet preoperativt med EN kt-seng. Vi undersøkte effekten AV kt bed bruk på smittsomme komplikasjoner og respirasjonssvikt hos pasienter som krever kirurgi For TLSIs.
Metoder: vi spurte traumeregisteret til et nivå 1 traumesenter for pasienter som hadde KIRURGI FOR EN TLSI fra 1. januar 1994 til 30. juni 2001, og utførte en retrospektiv medisinsk journalgjennomgang. Pasientene ble delt inn i to grupper i henhold til om de ble behandlet med en kt-seng preoperativt. Pasientdata inkluderte alder, iss (injury severity score), Glasgow Coma Scale score (gcs), tid til kirurgi, narkotika administrert totalt og i løpet av de første 24 timene etter skade, det laveste registrerte systoliske blodtrykket og akutt gjenopplivningsvolumbehov. Utfallsdata inkluderte infeksjonskomplikasjoner, nevrologiske underskudd, respirasjonssvikt, sykehusopphold (LOS) og antall dager med ventilatorstøtte. Smittsomme komplikasjoner inkluderte lungebetennelse, urinveisinfeksjoner og infeksjoner på operasjonsstedet.
Resultater: Pasienter behandlet MED EN KT-seng og pasienter behandlet med en konvensjonell seng var like i alder, iss, opptak GCS, tid til kirurgi, totalt narkotika administrert, lavest registrert systolisk blodtrykk og gjenopplivingskrav i løpet av de første 24 timene. pasienter med nevrologiske underskudd ble imidlertid hyppigere behandlet med EN KT-seng. Infeksjonskomplikasjoner var vanligere hos pasienter som fikk kt-sengeterapi enn blant de på konvensjonelle senger. Insidensen av respirasjonssvikt, antall dager med ventilatorstøtte og sykehus LOS var også signifikant høyere hos pasienter behandlet med kt-senger. Variablene mest prediktive for infeksjonskomplikasjoner var antall dager med ventilatorstøtte, mengden væske som ble administrert i løpet av de første 24 timene, OG kt bed-terapi (r2 = 0,459).
Konklusjoner: Pasienter med TLSIs behandlet MED EN KT-seng hadde en høyere forekomst av smittsomme komplikasjoner og respirasjonssvikt og flere dager med ventilatorstøtte enn pasienter behandlet med en konvensjonell seng til tross for lignende ISS og tid til kirurgisk reparasjon. Jo lenger SYKEHUS LOS hos pasienter behandlet MED EN KT seng kan være sekundært til høyere forekomst av smittsomme komplikasjoner og respirasjonssvikt og større antall dager med ventilator støtte.
