øya er kupert hele, med flere forskjellige fjell dominerer den østlige og sørlige kysten. Det sørligste punktet er naujaangivit cape (dansk: Kap Dan − et navn ofte utvidet til bosetningen eller øya) under Isikajia fjellet (336 m (1,102.4 ft)).
i nordøst er øya skilt Fra Apusiaajik-Øya Av Ikaasaartik-Stredet. I nord skiller Torsuut Tunoq sundet den fra Den lille, ubebodde Øya Akinaaq, og knytter den til Ammassalikfjorden i nordvest. I sør og øst vaskes øyas kyster av Det isete vannet I Nord-Atlanteren, gjennom Hvilket strømmer Østgrønlandsstrømmen.
Odderrediger
| Navn | Retning | Breddegrad N | Lengdegrad W |
|---|---|---|---|
| Noorajik | Nordvestkapp | 65°33’55» | 37°13’30» |
| (ingen) | Nordkapp | 65°35’09» | 37°07’40» |
| Kangeq | Sørøstlige Cape | 65°32’10» | 37°01’20» |
| Naujaangivit | Sørkapp | 65°31’07» | 37°10’58» |
Kystendra
kysten av det meste av øya er for det meste uutviklet, med fjellvegger og bakker som faller direkte inn i havet. I vest er det flere små halvøyer og bukter. Den største av de sistnevnte er Tiivtingaleq bay sørvest for bosetningen, vert for en liten havn som brukes både i alle årstider som utgangspunkt for jaktturer.
en gruppe små skjær omgir kysten i vest, så vel som i nord i nærheten av landsbyen. Frå nord til sør er dei vestlege skjæra: Sitte, Puullortuluk, Ittitalik, Ittive og Saattit.
Fjellrediger
øya er kupert, og i motsetning til sine nærmeste naboer, ikke isbreer, om enn dekket med is i mer enn halvparten av året. Det høyeste punktet på øya Er toppen Av Qalorujoorneq, på 676 m (2,217. 8 ft) topping et bredt fjellmassiv i sørøst, rett over Kulusuk Flyplass. Qalorujoorneq har tre rygger. Den sørøstlige ryggen strekker seg til den sørøstlige odden på øya, med To forskjellige topper: Saajat på 603 meter (1978 fot) og Kangeq på 280 meter (919 fot).
Innsjøerrediger
Det er en større innsjø På øya, Qalorujoornep Tasia, som ligger i en postglacial cirque i hjertet Av øya rett vest For Vestmuren Qalorujoorneq. Den nordlige kysten ligger bare sjenert av den grunne salen i den nordvestlige ryggen av fjellet, rett over flyplassen. I løpet av den korte sommeren en bekk renner mot vest, å deretter slå nordover gjennom depresjon i sentrum av øya, å bli den nest største innsjøen på øya, tjene som et vannreservoar for oppgjør. Reservoaret munner ut i en mindre dam på kanten av landsbyen like sør for kystnære scarp. Utløpet fra reservoaret fører til vest, gjennom en rekke mindre indre innsjøer, drenering I Tiivtingaleq bay. Alle innsjøer og bekker er frosset om vinteren.
