Kveim test, Nickerson-Kveim eller Kveim-Siltzbach test er en hudtest som brukes til å oppdage sarkoidose, hvor en del av milten fra en pasient med kjent sarkoidose injiseres i huden til en pasient som mistenkes å ha sykdommen. Hvis ikke-caseating granulomer er funnet (4-6 uker senere), er testen positiv. Dersom pasienten har vært under behandling (f. eks. glukokortikoider), kan testen være falsk negativ. Testen er ikke vanlig, OG I STORBRITANNIA har ingen substrat vært tilgjengelig siden 1996. Det er en bekymring for at visse infeksjoner, som bovin spongiform encefalopati, kan overføres gjennom En Kveim-test.
Kveim-Siltzbach test
D007731
Den er oppkalt etter den norske patologen morten ansgar kveim, som først rapporterte testen i 1941 Med Lymfeknutevev fra sarkoidosepasienter. Det ble popularisert Av Den Amerikanske legen Louis Siltzbach, som introduserte en modifisert form ved hjelp av miltvev i 1954. Kveims arbeid var en videreutvikling av Tidligere Studier Utført Av Nickerson, som i 1935 først rapporterte om hudreaksjoner i sarcoid.
En Kveim-test kan brukes til å skille sarkoidose fra forhold med ellers uutslettelige symptomer som berylliose.
