Magnus Var en uekte sønn Av Kong Olav Haraldsson (Senere Olav Den Hellige), med Sin engelske konkubine Alfhild, opprinnelig trell (trell) av Dronning Astrid Olofsdotter. Født for tidlig, var barnet svakt og ikke i stand til å puste de første minuttene, og han var sannsynligvis ikke forventet å overleve. Olav var ikke til stede da barnet ble født, og Hans Islandske skald Sigvatr Þór Hryvarson Ble hans gudfar. I en hastig dåp oppkalte Sigvatr Magnus Etter Den største kongen han kjente til, Også Olavs største forbilde, Karla Magnus, Eller Karl Den Store. Mot alle odds vokste Magnus seg sterk og frisk, og Han ble svært viktig For Olav som sin eneste sønn.
Olav ble avsatt av Den danske Kong Knut Den Store i 1028, og han dro i landflyktighet med sin familie og hoff, inkludert Den unge Magnus. De reiste over fjellet og Gjennom Eidskog i løpet av vinteren, kom Inn Iä, og fikk ly av en høvding Som heter Sigtrygg I Nä. Etter noen måneder forlot de Nä, og i Mars gikk østover mot Sigtuna, hvor den svenske kongen Anund Jacob hadde forlatt dem et skip. Gruppen seilte deretter gjennom Østersjøen og inn I Finskebukta, og til slutt gikk de i Land I Kievriket (Garðí). De gjorde sitt første stopp På Staraya Ladoga (Aldeigjuborg) for å organisere den videre reisen. Derfra reiste de sørover til Novgorod (Holmgard), Hvor Olav søkte Hjelp hos Storfyrst Jaroslav Den Vise. Jaroslav ønsket imidlertid ikke å bli direkte involvert i De Skandinaviske maktkampene, og nektet å hjelpe. Etter en tid tidlig i 1030 fikk Olav vite at Jarlen Av Lade Hå Eiriksson, Knuts regent i Norge, hadde forsvunnet til sjøs, og samlet sine menn for å komme seg raskt tilbake til Norge. Magnus ble igjen for Å bli fostret Av Yaroslav og hans kone Ingegerd.
tidlig i 1031 kom En gruppe Som Inkluderte Magnus ‘ onkel Harald Sigurdsson (senere også konge og da Kjent Som Harald Hardråde) for å fortelle om farens død i Slaget Ved Stiklestad. For de neste årene, Magnus ble utdannet I Gamle russiske og noen gresk og ble trent som en kriger. I 1030 utnevnte Knut sin første hustru Ælfgifu og deres sønn Svein som regenter, Men Nordmennene fant sitt styre undertrykkende og Ved Knuts død i 1035 hadde De blitt drevet ut og Magnus ble etablert som konge. Einar Thambarskelfir og Kalf Arnesson, som begge hadde søkt å bli utnevnt til regenter under Knut etter Olav død i 1030, hadde gått sammen til Kievriket for å få gutten tilbake for å herske Som Konge av Norge. Etter Å ha fått Godkjenning Av Ingegerd, returnerte De Med Magnus til Sigtuna tidlig i 1035, og fikk støtte fra den svenske kongen, bror Av Magnus stemor Astrid. Astrid ble straks en viktig tilhenger Av Magnus, og En hær ble samlet i Sverige, ledet Av Einar Og Kalf, for å plassere Magnus på den norske tronen.
