Ian Morris, professor i klassikere og historie Ved Stanford, har gjenopplivet hypotesen om at krig er en betydelig faktor bak økonomisk vekst i sin siste bok, » Krig! Hva Er Det Bra for? Konflikt Og Sivilisasjonens Fremgang Fra Primater Til Roboter.»Morris vurderer et bredt spekter av saker, inkludert Det Romerske Imperiet, Den Europeiske staten under Renessansen og Det moderne Usa. I hvert tilfelle er det gode bevis for at ønsket om å forberede seg på krig ansporet teknologisk oppfinnelse og også brakt en høyere grad av intern sosial orden.
En annen ny bok, Kwasi Kwartengs «Krig og Gull: En 500-Årig Historie Om Imperier, Eventyr og Gjeld», gjør et lignende argument, men fokuserer på kapitalmarkedene. Mr. Kwarteng, Et Konservativt medlem Av Det Britiske Parlamentet, hevder at behovet for å finansiere kriger førte regjeringer til å bidra til å utvikle penge-og finansinstitusjoner, slik at fremveksten Av Vesten. Han er imidlertid bekymret for at mange regjeringer i dag misbruker disse institusjonene og bruker dem til å ta på seg for mye gjeld. (Både Kwarteng og Morris utvider temaer fra Azar Gats 820-siders magnum opus, «Krig I Menneskelig Sivilisasjon», utgitt i 2006.)
Enda en undersøkelse av hypotesen vises i et nylig arbeidspapir av økonomene Chiu Yu Ko, Mark Koyama og Tuan-Hwee Sng. Papiret hevder At Europa utviklet seg som mer politisk fragmentert enn Kina fordi Kinas risiko for erobring fra sin vestlige flanke førte det mot politisk sentralisering for forsvarsformål. Denne sentraliseringen var nyttig først, men til slutt holdt Kina Tilbake. De Europeiske landene investerte mer i teknologi og modernisering, nettopp fordi de var redde for å bli overtatt av sine nærliggende rivaler.
Men Her er fangsten: Uansett de økonomiske fordelene ved potensiell konflikt kan ha vært, er kalkulatoren annerledes i dag. Teknologier har blitt mye mer ødeleggende, og så en storskala krig ville være en større katastrofe enn før. Det gjør mange kriger mindre sannsynlige, noe som er bra, men det gjør også økonomisk stagnasjon lettere å møte.
det er en mer optimistisk lesning til alt dette enn kan først vises. Uten tvil handler den moderne verden litt vekst i materielle levestandarder for fred – en relativ mangel på krigsdød og skader, selv med en slags tilknyttet latskap.
Vi kan foretrekke høyere priser på økonomisk vekst og fremgang, selv om vi anerkjenner at De siste Gd-tallene ikke tilstrekkelig måler alle gevinstene vi har hatt. I tillegg til mer fred har vi også et renere miljø (langs de fleste, men ikke alle dimensjoner), mer fritid og en høyere grad av sosial toleranse for minoriteter og tidligere forfulgte grupper. Vår mer fredelige og — ja-mer slacker-orienterte verden er faktisk bedre enn våre økonomiske tiltak anerkjenner.
Lever i en stort sett fredelig verden med 2 prosent G. D. P. vekst har noen store fordeler som du ikke får med 4 prosent vekst og mange flere krigsdødsfall. Økonomisk stasis kan ikke føles veldig imponerende, men det er noe våre forfedre aldri klarte å trekke av. De virkelige spørsmålene er om vi kan gjøre noe bedre, og om den nylige utbredelsen av fred bare er en midlertidig boble som bare venter på å bli bristet.
