Den 29. juni 2008 skrev Kardinal Francis Arinze, Prefekt for Kongregasjonen For Gudstjenesten og Sakramentenes Disiplin, til presidentene for alle bispekonferanser, og forbød bruken Av begrepet Yahweh i liturgien, særlig i salmer og salmeoversettelser. De samme grunnene bør også gjelde For Yeshua det hebraiske Navnet Jesus. Her er et utdrag fra At Brev Til Biskopene Konferanser Om Guds Navn:
Når Paulus, Når det gjelder korsfestelsen, faktisk skriver at » Gud har høyt opphøyet ham og skjenket ham navnet som er over alle navn «(Fil 2,9), betyr han ikke noe annet navn enn «Herre», for han fortsetter med å si :» og hver tunge bekjenner At Jesus Kristus Er Herre» (Fil 2,11; jfr. Jes 42,8: «jeg Er Herren, det er mitt navn.») Tilskrivelsen av denne tittelen til den oppstandne Kristus tilsvarer nøyaktig forkynnelsen av hans guddommelighet. Tittelen faktisk blir utskiftbare Mellom Israels Gud og Messias I Den Kristne tro, selv om det er faktisk ikke en av titlene som brukes For Messias Israel. I strengt teologisk forstand finnes denne tittelen for eksempel allerede i det første kanoniske Evangelium (jfr. Mt 1: 20: «herrens engel viste Seg For Josef i en drøm.») En ser det som regel I Gammeltestamentlige sitater i Det Nye Testamente (jf. Apg 2,20: «solen skal bli til mørke. . . Før herrens dag kommer» (Joel 3:4); 1 Peter 1:25: «Herrens ord blir til evig tid» (Jes 40,8). Men I Riktig Kristologisk forstand, bortsett fra teksten sitert I Filipperne 2:9-11, kan man huske Romerne 10:9 («hvis du bekjenner med dine lepper At Jesus Er Herre og tror i ditt hjerte At Gud reiste ham opp fra de døde, vil du bli frelst»), 1 Kor 2:8 («de ville ikke ha korsfestet herlighetens Herre»), 1 Kor 12:3 («Ingen kan si ‘Jesus Er Herre’ uten Ved Den Hellige Ånd») og den hyppige formelen om Den Kristne som bor «I Herren» (Rom 16:2; 1 Kor 7:22; 1 tess 3:8; etc).
Michael Marlowe har skrevet en utmerket artikkel verdt reding på spørsmålet om å oversette guds navn. Det siste avsnittet i det bør kortfattet oppsummere hans syn.
Andre «Hellige Navn» – kulter legger stor vekt på bruken av Tetragrammet, og også på den antatte hebraiske formen Av Jesu Navn, av grunner som ikke alltid er klare. Noen synes å tro at spesielle hebraiske uttalen av navnene For Gud Og Kristus er et tegn på den sanne Kirke, og at det er enda noe galt med å bruke Graecized Og Anglicized form «Jesus» i stedet For «Yeshua,» Eller «Jehoshua,» «Yahshua,» eller hva uttalen blir satt frem som mest autentisk. De Nytestamentlige forfatterne brydde seg tydeligvis ingenting om alt det. Det stammer fra den dilettantiske interessen for hebraisk som man ofte finner blant Moderne Pinsevenner, Adventister og andre uortodokse mennesker, som har lyst på at de «gjenoppretter» noe som er viktig for sann Kristendom ved å bruke hebraiske navn og ord som forfatterne Av Det Nye Testamente ikke følte behov for å bruke. Disse hebraiske ordene er så investert med sekterisk betydning. Vi føler at deres ønske om å bruke Et annet Navn For Gud er forbundet med en tendens til å avvise begrepet Gud forbundet med historisk Kristen ortodoksi. Deres Herre Er ikke vår Herre, Deres Yeshua er ikke Vår Jesus, Deres Messias er ikke Vår Kristus. Sannsynligvis innebærer en overdreven interesse for å bruke tetragrammet også den samme overtroiske tenkningen som førte til at noen mennesker i oldtiden brukte det som et magisk ord, med ideen om At Guddomens kraft kan kalles ved riktig intonasjon av hans navn. Dette ærer Ikke Gud, det spurns apostlenes skikk, og det ville nok ikke blitt tolerert av Dem.
bruken av «Herren» for å representere tetragrammet vil uten tvil fortsette å være vanlig i engelske Bibelversjoner. Apostlenes eksempel, bekreftet av to årtusener av tradisjon, skal ikke settes til side lett. Interessene til forskere som ønsker å gjøre Oppmerksom på Bruken Av Navnet er tilstrekkelig tjent med bruk av store bokstaver som indikerer hvor tetragrammet forekommer i den hebraiske teksten.
etter å ha gjennomgått et grundig studium, skulle vi lære at det å bruke guds eksakte opprinnelige Navn ikke skulle bety noe for Oss. Den hebraiske Røtter bevegelse blant Kirker er svært nyttig som minner oss Om De Jødiske røttene Av Kristen religion, men vi bør være forsiktig med å falle i fellen av hellige navn kulter. Overemphasizing på visse Navn På Gud ville føre til lignende vranglære som «Syvendedags Adventister» som overemphasize visse guds dag. Kan være i den moderne verden under globalisering mange ikke-engelsktalende enkelt uttale George Bush, men det kan ikke ha vært det samme i gamle tider. Navn når oversatt til andre språk blir endret på grunn av språklige årsaker. Her er et lignende spørsmål som adresserer – Hvorfor forvandler engelske oversettelser noen ganger, men ikke alltid, navn i stedet for bare å oversette dem?
