Bakgrunn: en prospektiv, prospektiv, randomisert åpen studie ble utført for å sammenligne ondansetron og granisetron i forebygging av kjemoterapirelatert kvalme og oppkast. Effekten av antemetiske legemidler ble analysert uavhengig av hverandre for pasienter behandlet med høyemetogen kjemoterapi (Studie 1), og de som ble behandlet med moderat emetogene regimer (Studie 2).
Metoder: I Studie 1 ble 182 pasienter behandlet med kjemoterapeutiske regimer som inneholdt høy dose cisplatin (mer enn 70 mg/m2) randomisert til å få 24 mg ondasentron intravenøst (i.v.) eller 3 mg granisetron i.v. for kontroll av akutt brekninger. Pasienter som ble behandlet med fraksjonert kjemoterapi og de som ble fulgt opp for forsinket brekninger, fikk også 8 mg ondansetron oralt to ganger daglig eller 3 mg granisetron iv dagene Etter dag 1. I Studie 2 ble 164 pasienter randomisert til å få enten 16 mg ondansetron i. v. eller 3 mg granisetron i. v. for å forhindre brekninger i løpet av de første 24 timene.
Resultater: i ondansetron-gruppen i Studie 1 ble en komplett respons (CR) (dvs. ingen oppkast, kvalme mulig) fra akutt brekninger oppnådd i 52% av tilfellene, en hovedrespons (MR) hos 29% og en mindre respons (mir) hos 14%. I granisetrongruppen i Studie 1 ble EN CR sett hos 49% av pasientene, EN MR hos 24% og En MiR hos 12%. Svikt ble registrert i henholdsvis 5% og 15% av tilfellene i ondansetron-og granisetrongruppene. Ingen statistisk signifikant forskjell i noen responskategori ble sett mellom de to gruppene. I ondansetron-gruppen ble det registrert en fullstendig beskyttelse mot forsinket emese i 39% av tilfellene, EN MR i 32%, En MiR i 21% og svikt i 16%. I granisetronarmen hadde 36% AV pasientene EN CR, 22% HADDE EN MR, 14% hadde En MiR, og 14% opplevde behandlingssvikt. Igjen nådde disse forskjellene ikke statistisk signifikans. I Studie 2 ble det ikke observert statistisk signifikant forskjell mellom ondansetronarmen og granisetronarmen, både for akutt og forsinket brekninger. Både ondansetron og granisetron ble godt tolerert av de fleste pasienter, uten alvorlige bivirkninger. I gruppen av pasienter behandlet med ondansetron var imidlertid forekomsten av hodepine (9%) høyere enn i gruppen behandlet med granisetron (4%).
Konklusjoner: Disse dataene tyder på at selv om både ondansetron og granisetron er svært effektive legemidler for kontroll av akutt emese, er deres effekt mot forsinket emese fortsatt ikke helt tilfredsstillende.
