JONATHAN MANN kan best karakteriseres av 3 ord: visjon, dristighet og karisma. Mann ville være nærmer seg sin 60-årsdag hadde han ikke-sammen Med sin kone, Mary Lou Clements—Mann-vært blant ofrene for en flyulykke 2. September 1998. Jonathan ble født I Boston, Mass, uteksaminert Fra Harvard College, studerte Ved Institut d’é Politiques I Paris i 1967 og 1968, og fikk SIN MD fra Washington University School Of Medicine, St Louis, Mo, i 1974. I 1975 ble han med I Centers For Disease Control And Prevention som en epidemiologisk etterretningsoffiser og ble tildelt New Mexico Health And Social Services Department som en statlig epidemiolog.
I 1977 var Mann New Mexicos statlige epidemiolog, chief medical officer og assisterende direktør For Health Services Department. I 1984 ledet han en stab på mer enn 400 og hadde publisert 58 artikler, mottatt 6 betydelige profesjonelle priser og tjent EN MPH fra Harvard School Of Public Health. Trukket til utfordringene i DEN nyoppdagede AIDS-epidemien, flyttet Mann sin familie Til Zaire( i Dag Den Demokratiske Republikken Kongo), hvor et NYTT AIDS-forskningsprogram var i ferd med å begynne. Mann tilbrakte 2 intense år der, og bidro til å samle noen av de første epidemiologiske, kliniske og biomedisinske bevisene PÅ HIV og AIDS i En Afrikansk sammenheng. I 1986, Familien Mann—Jonathan; hans første kone, Marie-Paule; deres døtre, Naomi Og Lydia; Og deres sønn, Aaron-flyttet Til Geneve, der, etter flere års tøft, Hadde Verdens Helseorganisasjon (WHO) startet et beskjedent AIDS-program.
Mann ble tildelt en liten bås i DET store who-hovedkvarteret. I løpet av måneder hadde han ledet utviklingen av DEN første globale strategien FOR HIV/ AIDS, mobilisert interesse på tvers av industrialiserte land og utviklingsland, og fått løfter om finansiering fra potensielle givere. I januar 1987 ble DET Globale PROGRAMMET FOR AIDS født. Mann anerkjente AT HIV-infeksjonsrater var nært knyttet til ulikhet, urettferdighet, diskriminering og folkehelsenes manglende evne til å gjenkjenne sårbarhetens dype røtter over hele verden. Programmets globale strategi var enestående i internasjonal folkehelse ved at den spesifikt innlemmet menneskerettighetsprinsipper. I 1990 hadde Det Globale PROGRAMMET FOR AIDS fostret en rekke virkelig revolusjonære politikker og engasjert utradisjonelle partnere—sexarbeidere, menn som hadde sex med menn og narkotikabrukere—for å jobbe med offentlige tjenestemenn og som ansatte i kampen MOT HIV / AIDS. Ved utgangen AV 1989 hadde 160 land RUNDT om i VERDEN HIV / AIDS-programmer.
mann snakket med overbevisende kraft og hadde en kapasitet til å overføre empati som sjelden hadde blitt sett i folkehelsefora. Hans veltalenhet og karisma gjorde det mulig for ham å formidle kontroversielle sosiale, kulturelle og politiske spørsmål på måter som publikum kunne forstå og akseptere. Han ble verdensledende innen folkehelse og en stor mediepersonlighet. Noen SOM ledere, oppfatter Mann å være «for stor» for organisasjonen, tok tiltak for å klippe sine vinger. Organisasjonen senket Mannens offentlige profil, innførte administrative begrensninger på DET Globale PROGRAMMET FOR AIDS, og—viktigst-tonet ned menneskerettighetsfasetten TIL WHOS globale AIDS-strategi, som hadde generert ubehag blant noen få innflytelsesrike medlemsland. Mann følte at han ikke hadde noe annet valg enn Å trekke SEG Fra WHO I Mars 1990.
mann flyttet deretter til Harvard School Of Public Health som ansatt professor og direktør For International AIDS Center Ved Harvard AIDS Institute. Der var et av hans tidlige prosjekter å presentere EN ny visjon om HIV / AIDS-pandemien i en bok MED TITTELEN AIDS in The World,1 som forklarte hvordan sårbarhet FOR HIV var sammenflettet med mangelen på realisering av menneskerettighetene. Fire år senere viste han og samarbeidspartnere hvordan erfaringene fra pandemien tillot en dypere forståelse av forholdet mellom helse og samfunn.2
Som grunnlegger av Det Harvard-baserte Francois-Xavier Bagnoud Senter For Helse og Menneskerettigheter, la Mann grunnlaget for utvikling av et konseptuelt rammeverk for helse og menneskerettigheter. Mann og kolleger beskrev dette rammeverket i første utgave av tidsskriftet Han grunnla, Helse og Menneskerettigheter.3 han forlot Harvard i 1998 for å bli dekan ved den nyopprettede folkehelsehøgskolen Ved Allegheny University Of Health Sciences, Philadelphia, Pa. Men skolen ble stengt av økonomiske grunner, Og Mann og hans andre kone, Mary Lou—en anerkjent forsker innen vaksineforskning—bestemte seg for å tilbringe litt tid på å jobbe i et utviklingsland. DE var på vei for å diskutere DETTE på WHOS hovedkvarter da de gikk om bord i den skjebnesvangre flyturen Fra New York til Geneve. Jonathan Mann projiserte en visjon om moderne folkehelse – en visjon som fortsetter å inspirere nye generasjoner av helse-og menneskerettighetsutøvere.
