Studiedesign: Dette er en retrospektiv kohortstudie.
Mål: å sammenligne posterolateral versus transforaminal interkroppsfusjon (PLF vs. PLF+TLIF) I l4/5-segmentet med hensyn til forekomst av påfølgende kirurgi, kliniske og radiografiske parametere og pasienttilfredshet.
Sammendrag av bakgrunnsdata: Kirurgisk behandling av lumbal stenose, dekompresjon med eller uten fusjon, er en effektiv behandling hos utvalgte pasienter. Reoperasjon antas å være et problem etter lumbal fusjon. Til tross for flere studier har fusjonsmetoden som minimerer behovet for etterfølgende kirurgi ennå ikke bestemt seg.
Materialer og metoder: en retrospektiv kohortstudie ble utført på 89 pasienter som hadde en isolert l4 / 5 dekompresjon og fusjon, fra januar 2006 til 2012. Alle pasientene hadde stenose og degenerativ spondylolistese På L4 / 5-nivået. Alle operasjoner ble utført på et enkelt senter, ved HJELP AV ENTEN PLF (31 pasienter) eller PLF+TLIF (58 pasienter) teknikker. Preoperative og postoperative pasientrapporterte utfallsmål (Oswestry invaliditetsindeks, visuell analog skala ryggsmerter, visuell analog skala bein smerte) og radiografiske parametere (L4/5 lordose og total lumbal lordose) ble målt. Pasienttilfredshet ble oppnådd via et spørreskjema. Kartgjennomganger og pasientspørreskjemaer ble brukt for å bestemme insidensen av påfølgende lumbale kirurgi over en minimumsoppfølging på 5 år.
Resultater: i gjennomsnitt 8.7 års oppfølging hadde 2 av 31 pasienter i PLF-gruppen påfølgende lumbal kirurgi, sammenlignet med 16 av 58 pasienter I PLF + TLIF-gruppen (6% vs. 28%; P=0,02). Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene med hensyn til kjønn, alder, kroppsmasseindeks, tobakk, perioperative tiltak, pasientrapporterte utfall eller radiografiske parametere (P>0,05).
Konklusjoner: BÅDE PLF OG PLF + TLIF er effektive fusjonsmetoder For L4 / 5 stenose og spondylolistese. I denne studien var pasienter behandlet MED PLF mindre tilbøyelige til å gjennomgå en påfølgende lumbaloperasjon. Mer forskning er nødvendig for å avgjøre hvilke faktorer som påvirker OM PLF ELLER PLF + TLIF skal brukes hos disse pasientene.
nivå AV bevis: NIVÅ III.