Kasakhstan er en konstitusjonell republikk.
Siden uavhengigheten fra Sovjetunionen I 1991 har Kasakhstan konsekvent beveget seg mot en stabil, demokratisk overgang, noe som resulterte i etableringen av en sekulær grunnlov i 1995. Grunnloven, modellert Etter Vestlige modeller av magtseparasjon, skisserer ansvaret for de utøvende, lovgivende og rettslige grener. Den utøvende makten er under Presidenten, Regjeringen og Departementene. Senatet og Majlis kontrollerer lovgivende makt. Til Slutt kontrollerer Konstitusjonsrådet og Høyesterett dømmende makt.
President
Presidenten i Republikken valgt gjennom en direkte, populær stemme for en femårsperiode. Grunnloven gjør Det Mulig For Presidenten å utnevne Statsministeren, Med Parlamentets godkjenning. Presidenten kan foreslå konstitusjonelle endringer, veto lover, og oppløse Parlamentet under en nasjonal krise. Presidenten er betrodd Av Parlamentet alle lovgivende krefter med et flertall på to tredjedeler av begge kamre. Han har rett til å veto lover, som kun kan motvirkes med et flertall på to tredjedeler av hvert kammer. Presidenten har myndighet Som øverstkommanderende for de væpnede styrkene til å ta endelige beslutninger om nasjonal sikkerhet og forsvar.
Parlamentet
det tokamerale Parlamentet består Av Senatet og Mazhilis. Senatet inkluderer førti syv varamedlemmer. Alle fjorten regioner, Pluss Byene Astana og Almaty, velger to representanter for å tjene i seks år, med halvparten Av Senatet til valg hvert tredje år. Presidenten utnevner de resterende femten varamedlemmer. Majilis, Med 107 medlemmer, utgjør underhuset i den lovgivende grenen. 98 medlemmer velges ved proporsjonal representasjon for å tjene femårsbetingelser, og Folkeforsamlingen i Kasakhstan velger ni medlemmer.Folkeforsamlingen I Kasakhstan samler fremtredende representanter fra landets 140 etniske grupper. Nasjonalforsamlingens ni representanter i Parlamentet er ansvarlige for å representere interessene til De andre 373 medlemmene av Folkeforsamlingen.
Stortinget har rett til å ta initiativ, men de som har budsjettmessige konsekvenser må sendes Til Regjeringen for godkjenning. Foreslåtte regninger godkjennes først av minst to tredjedeler Av Majilis før de sendes Til Senatet for behandling. Hvis regningen er godkjent av minst to tredjedeler av Senatet innen seksti dager, sendes regningen Til Presidenten for underskrift. Men i tilfelle de blir avvist, blir De returnert til En ny gjennomgang Av Majilis som da må stemme med et flertall på to tredjedeler før de returnerer regningene igjen til Senatet. Parlamentet godkjenner Også Presidentens utnevnelse Av Statsministeren.
På regionalt nivå Er Maslikhats lokale utøvende organer valgt i hver av de fjorten regionene for toårige vilkår gjennom direkte valg basert på prinsippene om alminnelig valg. Maslikhats har ansvaret for sosiale problemer og under tilsyn av «Akims», som er regionale prefekter utnevnt av presidenten.
