Selvet. Arketypen av helhet og det regulerende sentrum av psyken; en transpersonlig kraft som overskrider egoet.
som et empirisk konsept betegner selvet hele spekteret av psykiske fenomener i mennesket. Det uttrykker enhet av personligheten som helhet. Men så langt som den totale personligheten, på grunn av sin ubevisste komponent, bare kan være delvis bevisst, er begrepet selvet delvis bare potensielt empirisk og er i den grad et postulat. Med andre ord, det omfatter både erfaringsmessig og uerfarlig (eller ennå ikke opplevd). … Det er et transcendentalt konsept, for det forutsetter eksistensen av ubevisste faktorer av empiriske grunner og karakteriserer dermed en enhet som bare kan beskrives delvis.
selvet er ikke bare sentrum, men også hele omkretsen som omfatter både bevisst og ubevisst; det er sentrum for denne totaliteten, akkurat som egoet er sentrum for bevissthet.
Utseende Av Selvet
Som enhver arketype er selvets essensielle natur ukjennelig, men dens manifestasjoner er innholdet i myter og legender.
selvet opptrer i drømmer, myter og eventyr i figuren av den «overlegne personlighet», som en konge, helt, profet, frelser, etc., eller i form av et totalitetssymbol, som sirkel, firkant, kvadratursirkler, kryss, etc. Når det representerer et kompleks opposisjon, en forening av motsetninger, kan det også virke som en forent dualitet, i form av for eksempel tao som samspillet mellom yang og yin, eller av de fiendtlige brødrene, eller av helten og hans motstander (erkefiende, drage), Faust og Mephistopheles, etc. Empirisk fremstår derfor selvet som et spill av lys og skygge, selv om det oppfattes som en totalitet og enhet der motsetningene er forenet.
en autonom faktor
realiseringen av selvet som en autonom psykisk faktor stimuleres ofte av irruption av ubevisst innhold som egoet ikke har kontroll over. Dette kan resultere i neurose og en etterfølgende fornyelse av personligheten, eller i en oppblåst identifikasjon med større kraft.
egoet kan ikke hjelpe å oppdage at affluksen av ubevisst innhold har vitalisert personligheten, beriket den og skapt en figur som på en eller annen måte dverger egoet i omfang og intensitet. Under disse omstendighetene er det naturligvis den største fristelsen å bare følge kraftinstinktet og å identifisere egoet med selvet direkte, for å holde opp illusjonen om egoets mestring. selvet har en funksjonell betydning bare når det kan fungere kompensatorisk til ego-bevissthet. Hvis egoet er oppløst i identifikasjon med selvet, gir det opphav til en slags nebulous superman med et oppblåst ego.
‘Gud i oss’
Opplevelser av selvet har en numinositet karakteristisk for religiøse åpenbaringer. Derfor Mente Jung at det ikke var noen vesentlig forskjell mellom selvet som en opplevelsesmessig, psykologisk virkelighet og det tradisjonelle konseptet om en øverste guddom.
Det kan også kalles » Gud i oss.»
