en i denne artikkelen vurderer jeg den skiftende politikken for dyrerettighetsaktivisme I Israel i forhold til menneskerettighetsaktivisme. Jeg finner at mens i det siste, menneske – og dyrerettighetsaktivisme var tett knyttet, i dag de har blitt frakoblet, av grunner jeg utforske i denne artikkelen. Selv om menneske – og dyrerettighetsaktivisme en gang delte sosiale og ideologiske grunnlag i Det Israelske samfunnet, er i dag mye av den nåværende dyrerettighetsaktivismen selvsikker og eksplisitt i sin respekt for menneskerettighetsspørsmål, som den pågående okkupasjonen Av Palestina og behandlingen av Palestinere. Denne avkoblingen har blitt forsterket av en høyreorientert stats tilegnelse av dyrerettighetspolitikk med henblikk på etisk legitimering. Denne artikkelen vurderer dilemmaer av etiske ansvar overfor mennesker og dyr som det spiller ut i en av de mest vexed politiske miljøer i verden. Jeg ser på den skiftende politikken til menneske-og dyrerettighetsaktivisme, og demonstrerer hvordan de impliserer og forstyrrer hverandre i sammenheng med den pågående Israelsk‐Palestinske konflikten. Jeg vurderer videre hva avkoblingen av menneske-og dyrerettighetsbevegelsene kan foreslå angående den pågående akademiske kritikken av menneskerettigheter og humanisme.Abstractfr» Pas de poulets sous les ceintures d ‘ explosifs » : dissociation of human rights and animal rights In Israeli Resumedi denne artikkelen undersøker forfatteren den endrede politikken til bevegelser som taler for beskyttelse av dyr i Israel i forhold til de som taler for forsvaret av menneskerettighetene. Det viser at menneske-og dyrerettigheter var nært knyttet til aktivistiske bevegelser i fortiden, men er nå dissosiert, av grunner som utforskes i artikkelen. Selv om en slik aktivisme en gang hadde felles sosiale og ideologiske baser I Israel, hevder dyrerettighetsaktivister i dag eksplisitt deres manglende interesse for menneskerettighetsspørsmål, inkludert okkupasjonen Av Palestina og Palestinernes skjebne. Denne dissosiasjonen har blitt forsterket av en høyreorientert stats kvelertak på dyrevernspolitikken, med det formål å etisk legitimere. Artikkelen undersøker dilemmaer av etisk ansvar overfor mennesker og dyr i en av de mest upended politiske miljøer i verden. Den undersøker den endrede politikken for menneske – og dyrerettighetsaktivisme og viser hvordan begge er gjensidig involvert og sammenflettet i sammenheng med den kroniske Israelsk‐Palestinske konflikten. Forfatteren studerer også implikasjonene av avkobling mellom menneskerettigheter og dyrevernbevegelser i sammenheng med dagens akademiske kritikk av menneskerettigheter og humanisme.
