De Hurrittiske sangene
begrepet «fortellende litteratur», foruten også «myter», «epos» og «dikt» er moderne klassifikasjoner uten motstykker I Hurrittisk eller Hettittisk. Den antikke definisjonen Hettittiske skriftlærde benyttet for å klassifisere litterære komposisjoner Av Hurrittisk opprinnelse var Det Sumeriske logogrammet ŠÌ «sang». Det er ikke klart om de faktisk ble sunget, men » La meg synge «(På Hurrittisk) eller «jeg vil synge» (På Hettittisk) er funnet i begynnelsen av flere tekster. Andre stilistiske elementer viser den sterke innflytelsen Fra Sumeriske og Akkadiske litterære modeller på Den Hurrittisk-Hettittiske tradisjonen.
et viktig poeng er at «Hurrittiske sanger» ikke betyr at alle fortellende tekster er På Hurrittisk språk, men heller har sin opprinnelse innenfor Hurrittisk kultur. Vi kan skille tre nivåer:
- Hurrittiske enspråklige tekster (for det meste svært fragmentariske og vanskelige å forstå);
- Hurrittisk-Hettittiske tospråklige tavler, som inneholder Både hurrittisk original og En Bokstavelig Hettittisk oversettelse, som gjengir hurrittisk tekst med mindre tilpasninger eller variasjoner;
- Hettittiske enspråklige tekster som er delvise tilpasninger og omarbeidelser av fortellinger Av Hurrittisk opprinnelse (hoveddelen av korpuset).
følgende scenario kan rekonstrueres. Da Hurrittiske litterære komposisjoner først ble mottatt, fikset Hettittiske skriftlærde dem i skriftlig form. En del tavler ble gitt Til Hurrittisk talende litteratur som var godt kjent Med Hettittisk språk for oversettelse, for å skaffe seg bedre kunnskap om innholdet og stilen. Senere omarbeidet Hettittene de Hurrittiske komposisjonene på deres eget språk, og tilbød nye versjoner av «Sangene» som var ganske forskjellige fra De Hurrittiske originalene.
«Kumarbi Cycle «Og»Song Of Release»
vi kan dele komposisjonene i to hovedgrupper: historier om guder, og historier om mennesker og guder.
Fortellinger om guder er mytologiske fortellinger om gudenes opprinnelse og kosmos, og kampen om makt mellom gudene. De fleste lærde mener at disse sangene var organisert som en «syklus», hvis sentrale tema er konkurransen mellom guden Kumarbi, den gamle guden Til Urkesh, og hans sønn, Stormguden Teshub, for kongedømme over gudene; derav etiketten «Syklus Av Kumarbi».
den første sangen i denne» syklusen «er tilsynelatende» Sangen om å komme ut / forth», kun kjent i En Hettittisk oversettelse. Tittelen refererer til fødselen av forskjellige guder, blant Dem Teshub, Fra Kumarbi. Fortellingen åpner ved å beskrive passasjen av kongedømme mellom ulike guddommelige generasjoner og har slående paralleller Med Hesiods Theogonien – som det sannsynligvis påvirket. Teshub får kongedømme over gudene på samme måte Som Zevs i det greske eposet.
I de andre fortellingene om «syklusen» forsøker Kumarbi å gjenvinne kongedømmet ved å generere motstandere for Teshub, blant dem en havdrake, Hedammu, Og En steinkjempe, Ullikummi. Disse komposisjonene, mottatt Og omarbeidet Av Hetittene, har forskjellig opprinnelse. «Song of coming-out», for eksempel, synes eldre og ble sannsynligvis komponert I Nordlige Mesopotamia eller Østlige Syria under påvirkning Av Sumerisk og Babylonske epos. Andre sanger er senere, komponert I Vestlige Syria, under påvirkning Av Vestsemittisk kultur.
i den andre gruppen av tekster blandes det guddommelige og det menneskelige sammen og begge deltar i fortellingen. Den dårlig bevarte Hurrittiske versjonen Av gilgamesj-eposet er For Eksempel Av Babylonsk opprinnelse. Men Det er viktig å observere At Hettittiske versjoner av dette eposet er tydelig påvirket Av Den Hurrittiske versjonen (vist for eksempel Av de hurrittiske guddommelige navnene), og ikke direkte Av Babylonske originaler. Hurrittisk kultur hadde en særskilt fascinasjon for Hettittene i den grad At den ble den foretrukne måten Babylonske elementer nådde Hettittiske Anatolia på.
den mest interessante sammensetningen Av Hurrittisk opprinnelse i denne gruppen er diktet «Song Of Release», bevart på flere svært fragmentariske tospråklige tavler datert til 1450-1400 F.KR. Den opprinnelige hurrittiske teksten er i venstre kolonne og Den Hettittiske oversettelsen (antagelig av En Hurrittisk taler), er til høyre – som En Loeb klassisk utgave!
