Sport Injury Epidemiology

Original Editor – Wanda van Niekerk

Topp Bidragsytere-Wanda van Niekerk Og Kim Jackson

Innledning

Skade og sykdom epidemiologi forskning i idrett har vokst de siste par årene. Mange internasjonale styrende organer for sport og Den Internasjonale Olympiske Komiteen (Ioc) har systemer på plass for å gjennomføre overvåkingsstudier ved ulike sportsbegivenheter. Faktorer som påvirker denne økende interessen inkluderer skade og sykdom forebygging og langsiktig beskyttelse av utøvernes helse. Ikke bare påvirker en skade helsen til en idrettsutøver, men det påvirker også deres evne til å trene så vel som deres ytelse. Videre påvirker det deres forberedelse til konkurranse og deres evne til å delta i konkurranser. Dette i sin tur kan ha en betydelig effekt på deres levetid drømmer og mål for suksess som en idrettsutøver.

den samlede skaderisikoen kan kvantifiseres gjennom informasjon om forekomst, alvorlighetsgrad og type idrettsskader (sted og type). Dette i sin tur kan gi informasjon som kan hjelpe riktig skadeforebyggende tiltak. Målet med idrettsskadepidemiologi er derfor å gi informasjon om ulike determinanter av idrettsskadeforekomst for å identifisere og gjennomføre skadeforebyggende målinger.

Determinanter Av Idrettsskadeforekomst

  • Er det større risiko for skade i visse idretter?
  • Hvilke deler av kroppen er mer sannsynlig å bli skadet?
  • Hvilken type skader er mest sannsynlig?
  • hvilke idretter er farligere?
  • hvilke idretter har ofte mer alvorlige skader?
  • hvilke faktorer påvirker sannsynligheten for en skade?
  • kan skader forebygges?
  • er skadeforebyggende strategier effektive?

når man vurderer disse determinanter, kan epidemiologi for idrettsskader defineres som: «studien av distribusjon og determinanter av idrettsskader med det formål å identifisere og gjennomføre tiltak for å forhindre deres utvikling.»

Prinsipper Og Metoder For Idrettsskadepidemiologi

Studiedesign

en grunnleggende forståelse av studiedesign og relaterte begreper er nødvendig for å forstå og tolke data idrettsskader. De to grunnleggende typer studiedesign er:

  • Deskriptive studier-primært brukt til å forstå omfanget av problemet og identifisere trender
  • Analytiske studier-for å vurdere risiko og identifisere risikofaktorer

vanligvis er det forskningsspørsmålet som skal besvares som styrer beslutningen om hvilket studiedesign som skal implementeres.

Studiedesign

tabellen nedenfor gir en god oversikt over studiedesign (tilpasset Fra Applied Sports Injury Epidemiology)

Studiedesign Bruk Populasjon
Case Series for å vurdere omfanget av problemet skadde deltakere
Tverrsnitt fastslå forekomst av et problem i definert populasjon alle deltakere eller et utvalg av deltakere i et definert område
Case-kontroll evaluere risikofaktorer blant skadde og ikke-skadde deltakere skadde deltakere og kontroller (ikke-skadet)
Case-crossover for å evaluere proksimale risikofaktorer blant skadde deltakere skadde deltakere
Prospektiv (kohort) vurder insidens av en skade

undersøk årsak og virkning

uskadd kohort med vurdering av eksponering
Randomisert kontrollert studie gullstandard

vurdere insidens, risikofaktorer og årsakssammenheng

vurdere forebyggingsstrategier

uskadd kohort med vurdering av eksponering og tilfeldig tilordning til behandlingsgrupper / tiltak

Insidens Og Prevalens

to sentrale begreper i epidemiologi for idrettsskader er insidens og prevalens.

Prevalens er Definert som andelen for tiden skadde idrettsutøvere i en idrettspopulasjon. For eksempel i et idrettslag prevalens er antall spillere som ikke kan spille eller trene som følge av skade på en bestemt dag. Merk at prevalens er definert på et bestemt tidspunkt.

Insidens måler forekomsten av nye skader i en populasjon.

Kjennetegn, Forekomst Og Natur Skader

Ulike skadeovervåkingsprogrammer finnes på tvers Av et bredt spekter av idretter, Dvs. Ol (Ioc Skade og Sykdom Overvåkingssystem For Multi-sportsbegivenheter), FIFA World Cup Skade Overvåkingssystem, Rugby World Cup Skade Overvåkingssystem, IAAF Skade Overvåkingssystem. Som allerede understreket disse overvåkingsmetoder er avgjørende for effektiv beskyttelse av helsen til idrettsutøvere. Epidemiologiske data er avgjørende for å bidra til bedre planlegging og levering av idrettshelsetjenesten. Videre er det viktig i utviklingen av skade og sykdom forebyggende tiltak. Noen aspekter som inngår i skade overvåkingssystemer er omtalt nedenfor.

Skadeforekomst

i longitudinelle skadeovervåkingssystemer kan skadeforekomst sammenlignes med tidligere resultater og endringer kan identifiseres. Disse observerte endringene i skadefrekvens kan tilskrives ulike faktorer som:

  • endringer i konkurransereglene
  • endring i konkurranseprogram (dvs. nye idretter introdusert Under Ol)
  • endringer i utstyr
  • endringer i miljøfaktorer
  • endring i spillested eller banedesign
  • påvirket av registrering og rapportering av skader og sykdommer av idrettsutøvere og medisinsk personale
  • resultatet av naturlig variasjon i utøvernes risikoeksponering (understreker viktigheten av løpende overvåkingssystemer for å overvåke trender over tid)

Alvorlighetsgrad, Sted Og Type Skader

ved store idrettsarrangementer kan selv en mindre skade eller sykdom med eller uten tidstap være konsekvens. Slike skader eller sykdommer har potensial til å holde en idrettsutøver fra å delta eller ha innvirkning på utøverens ytelse. Dette kan forhindre atleten i å oppfylle sitt potensial og nå målet de jobbet så hardt for.

risikoen for hjernerystelse er av stor bekymring i visse idretter og dens diagnose, forebygging, ledelse og return to play kriterier har blitt studert og adressert i nyere konsensusuttalelser.

Årsaker, Mekanismer Og Utbrudd Av Skade

årsaker, mekanismer og omstendigheter til skader i trening og konkurranse kan variere mellom ulike idretter. Videre rapporteres ofte akutte skader, mens rapporteringen av belastningsskader med gradvis eller plutselig innsettende effekt fortsatt er uklar på grunn av begrensninger i registreringen av belastningsskader.

Registrering Og Rapportering Av Epidemiologiske Data Om Skade Og Sykdom I Idrett

den siste konsensusuttalelsen fra IOC: den Internasjonale olympiske Komiteens konsensusuttalelse: metoder for registrering og rapportering av epidemiologiske data om skade og sykdom i sport 2020 (inkludert STROBE Extension For Sport Injury and Illness Surveillance (STROBE-SIIS)) gir veiledning til forskere om hvordan man planlegger og gjennomfører datainnsamling og hvordan man rapporterer disse dataene. Noen av de viktige faktorene som diskuteres i denne uttalelsen inkluderer:

  • Definere og klassifisere helseproblemer
    • Terminologi for helseproblemer
      • Helse er «en tilstand av fullstendig fysisk, psykisk og sosialt velvære» og Ikke bare fravær av sykdom
      • et atletisk helseproblem er definert som «enhver tilstand som reduserer en utøvers normale tilstand av full helse, uavhengig av dens konsekvenser for utøverens idretts deltakelse eller ytelse eller om utøveren søkte medisinsk hjelp.» oppmerksomhet.
      • Medisinsk hjelp helseproblem-et helseproblem som resulterer i at en idrettsutøver får legehjelp
      • Time-loss helseproblem – et helseproblem som resulterer i at en idrettsutøver ikke klarer å fullføre nåværende eller fremtidig treningsøkt eller konkurranse
  • Definisjon av skade og sykdom
    • Skade er definert som «vevsskade eller annen forstyrrelse av normal fysisk funksjon på grunn av deltakelse i sport, som følge av rask eller repeterende overføring av kinetisk skade.»
    • Sykdom er definert som «en klage eller lidelse opplevd av en idrettsutøver, ikke relatert til skade.»Sykdom inkluderer fysiske, mentale eller sosiale velvære helserelaterte problemer.
  • Forhold til idrettsaktivitet
    • Helseproblemer kan oppstå:
      • direkte fra deltakelse i en konkurranse eller fra opplæring i idrettens grunnleggende ferdigheter
      • indirekte fra deltakelse i aktiviteter som er knyttet til konkurranse eller trening, men ikke under konkurranse eller trening (f.eks. sykdom etter internasjonal reise til en konkurranse)
      • aktiviteter som ikke er relatert til deltakelse i sport (f. eks.)
  • Begynnelsesmodus
    • plutselig eller gradvis innsettende
  • Klassifisering av skademekanismen
    • direkte kontaktmekanismer
    • indirekte kontaktmekanismer
    • ikke-kontaktmekanismer
  • Alvorlighetsgrad av helseproblemer
    • beskrevet ved hjelp av ulike kriterier, for eksempel:
    • varighet av perioden hvor utøveren ikke er i stand til å trene / spille («tidstap»)
      • utprøverne bør registrere alvorlighetsgrad som antall dager utøveren ikke er tilgjengelig for trening/konkurranse
      • registrert fra startdatoen til utøveren er fullt tilgjengelig igjen for trening / konkurranse
    • utøverens selvrapporterte konsekvenser (pasientrangerte tiltak for helse og ytelse)
      • Senter For Idrettsskadeforskning Spørreskjema Om Helseproblemer (OSTRC-H) – nyttig også
    • klinisk omfang av sykdom / skade
      • klinikere kan rapportere alvorlighetsgraden av helseproblemer basert på kliniske utfall som:
      • behov for sykehusinnleggelse
      • pensjonering fra idrett
      • permanent funksjonshemning
  1. 1.0 1.1 1.2 1.3 1.4 1.5 Engebretsen L, Soligard T, Steffen K, Alonso JM, Aubry M, Budgett R, Dvorak J, Jegathesan M, Meeuwisse WH, Mountjoy M, Palmer-Green D. Idrettsskader og sykdommer under London Sommer-Ol 2012. British journal of sports medicine (engelsk). 2013 Mai 1; 47 (7): 407-14.
  2. 2.00 2.01 2.02 2.03 2.04 2.05 2.06 2.07 2.08 2.09 2.10 2.11 Soligard T, Steffen K, Palmer D, Alonso JM, Bahr R, Lopes AD, Dvorak J, Gi MEG, Meeuwisse W, Mountjoy M, Costa LO. Idrettsskader og sykdom forekomst I Rio De Janeiro 2016 Olympiske Sommerleker: en prospektiv studie av 11274 idrettsutøvere fra 207 land. British Journal Of Sports Medicine (engelsk). 2017 September 1;51 (17): 1265-71.
  3. 3.0 3.1 3.2 Den Internasjonale Olympiske Komiteens Skadeepidemiologi Konsensusgruppe, Bahr R, Clarsen B, Derman W, Dvorak J, Emery CA, Finch CF, H@gglund M, Junge A, Kemp S, Khan KM. Den internasjonale Olympiske Komiteens Konsensuserklæring: Metoder For Registrering Og Rapportering Av Epidemiologiske Data om Skade og Sykdom I Sport 2020 (Inkludert STROBE Extension For Sports Injury and Illness Surveillance (STROBE-SIIS)). Tidsskrift for den norske legeforening. 2020 Februar 14;8 (2): 2325967120902908.
  4. 4.0 4.1 4.2 4.3 Magee DJ, Zachazewski JE, Quillen WS, Manske RC. Kapittel 30. Anvendt Sport Skade Epidemiologi, Atletisk Og Sport Problemer I Muskel Rehabilitering. Elsevier Helsefag; 2010 Oktober 29.
  5. Medmastery. Forekomst og Prevalens-Alt du trenger å vite. Publisert på 29 juli 2016. Tilgjengelig fra https://www.youtube.com/watch?v=cTp_ONVVrh8.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert.